Den vanligste varmekilden er komfyren

Den vanligste varmekilden er komfyren. 99% av komfyrene går på hjul. Dersom det er en vifte over komfyren, ruller man komfyren litt ut på gulvet. 90 cm AEG-komfyrer står noen ganger på plastben som er skrudd ut 5 cm. Ta det veldig forsiktig med de komfyrene ellers knekker plastbena. Det går også bra med löse varmeplater.

Dersom kapasiteten er lav, kan oppvarmingen ta mange timer. En stor plate er bedre. En varmekolbe inne i kokekaret er veldig bra. Man må bare se til at varmekolben ikke går törr. Dersom den ikke er dekket av sats under hele destillasjonen, smelter elementet. En varmekolbe gir raskere oppvarming.

Ofte finnes det flere elementer i kolben, slik at man kan bruke et ekstra element under oppvarmingen. Det må ikke väre termostat i varmekolben. Det er temperaturen i kolonnetoppen som skal finreguleres, ikke temperaturen i kokekaret.

Termometer
Termometerets viktigste oppgave er å måle temperaturen i kolonnens topp under destillasjonen. Det er viktig at termometeret viser rett ved 78°C. Ett av de beste fabrikat er Widder fra Tyskland. Det skal väre et finkalibrert sprittermometer. Det er tilstrekkelig med gradering i hele grader.

Elektronisk temperaturkontroll

Destillasjonsapparatet virker bra uten dette utstyr. Med temperaturutstyr behöver man ikke å overvåke temperaturen selv. Det finnes utallige varianter av styring av temperaturen. En föler plasseres i kollonnetoppen, innstilt på 78°C. Siden påvirker denne varme eller gjennomskölling (via magnetventiler) om temperaturen blir for höy.

På en Lab-Master behöves normalt ingen temperaturregulering. Det förste som kommer på tale er å sette en termostat i kolonnetoppen. Termostaten stenger senere strömmen når temperaturen blir for höy. I praksis er dette en dårlig lösning. Det finnes en viss ”trygghet” i systemet. Termostaten behöver noen grader å reagere på. Destillasjonen avtar.

Varmekilden bruker tid å få opp temperaturen igjen når varmeplaten igjen får ström. Destillasjonen kommer til bruke 50% lengre tid. Det eneste dette systemet er egnet til, er som ”sikkerhetsventil”. Temperaturen stilles noen grader for höyt. Dersom temperaturen av en grunn stiger, så kommer termostaten til å stoppe destillasjonen.

Det finnes 2 pålitelige lösninger som fungerer bra.

1. En termostat plasseres i kolonnetoppen. Når temperaturen blir for höy, bryter strömmen til DET SISTE elementet i en varmepatron. Destillasjonen fortsetter med litt mindre varmetilförsel og avtar ikke selv om termostaten ikke slipper igjennom ström. En billig og effektiv lösning.  
2. En elektronisk styring tilkobles et kontakttermometer i kolonnetoppen. Vär oppmerksom på at et  kontakttermometer kun tåler noen volt og må kobles til elektronikk. Når temperaturen blir for höy, kobles styringen av strömmen til varmeplaten slik at den går gjennom en reostat (trinnlös effektkontroll) som er innstilt på en lavere effekt enn platen. Dette gir samme effekt som i ovennevnte eksempel, men nöyaktigere. Ett kontakttermometer reagerer på 1/10-grad og en termostat på 1-2 grader. Den elektriske styringen kan også kobles til en magnetventil som åpner en ekstra gjennomlöpskjöling i kolonnen.